www.lsa.no - RSS Feed

UNDER PROSJEKTERING

2010-07-09T01:36:08+00:00

Skøyen Atrium, Byggetrinn III

2010-07-09T15:35:42+00:00

Skøyen Atrium 3 er siste byggetrinn i Skøyen Atrium. Bygget rommer forretning, verksted og kontor i 6 etasjer over bakken, samt parkering under bakken.

Det etableres et indre felles gårdsrom for hele anlegget; en grønn frodig terrasse med direkte adkomst til felles møtesenter, kantine og gate.

Nybygget formidler en moderne tolkning av kvartalets strukturelle og horisontale formspråk.

Vertias-anlegget, Byggetrinn III

2010-07-09T15:17:23+00:00

Prosjektet omfatter et omfattende kontorkompleks tilknyttet Det Norske Vertias sitt hovedkontor på Høvik, i samme størrelsesorden som de tidligere utbyggingstrinnene.

Bebyggelsen er i hovedsak utformet som overlappende ”skip”, som peker ned mot sjøen, forbundet på tvers (øst-vest) med lavere bygningskropper. Bebyggelsens hovedretning nord-syd muliggjør utsyn mot syd/ sjøen dypt inn i bygningskomplekset.

Utforming av Veritas 3 tar opp i seg elementer av de tidligere, karakteristsiske byggetrinnene, og søker å videreutvikle disse i et nytt arkitektonisk formspråk.

Schweigaards gate 21 + 23

2010-07-09T16:42:53+00:00

Prosjektet utgjør en videreutvikling av tidligere utarbeidet ideprosjekt for nytt kontorbygg på tomten Schweigaardsgate 21. Ved å også inkludere nabotomten Schweigaardsgate 23 i prosjektet, er det skapt et todelt prosjekt som både kan realiseres trinnvis / uavhengig av hverandre, og som kan fungere som ett samlet kontorkompleks.

Bebyggelsen er delt i to gjennom det innregulerte mellomrommet mellom tomtene 21 og 23. Dette mellomrommet danner en naturlig inngangssone til begge byggetrinnene, med direkte adkomst fra bygaten Schweigaards gate i nord og med utsyn ut over sporområdet i syd. Bygningenes omkrets forholder seg entydig til de omkringliggende gatelivene, men innenfor denne hovedformen er byggenes tak og vegger modulert mer skulpturalt og dynamisk.

Helsfyr Atrium

2010-07-09T10:55:42+00:00

Prosjektet består av to kurvete kontor-lameller og en mellomliggende glassgård.

Glassgården utgjør kjernen av prosjektet, bestående av inngangsparti, kantine og hovedtrapp/ -heiser.

Kurvaturen gjenspeiler på den ene siden de tilstøtende motorveienes dynamikk, og på den andre siden de grønne omgivelsene m/ tilhørende sportsanlegg.

Bygget trinner seg opp til sin klareste markering på 14 etasjer ut mot krysset mellom Store Ringvei og E6.

Den ytre, høyere lamellen danner en skjerm fra trafikken for bakenforliggende lamell og inngangssone.

Oslo Z - Schweigaards gate 15

2010-07-09T10:19:08+00:00

Prosjektet ligger inntil det gamle Toll-kammer-bygget. Selv om den nye bygningen tydelig er av sin egen tid, relaterer det mht volum, høyder og retninger til det gamle bygget.

Bygget er i spissen mot øst utformet slik at det tar imot den store, planlagte gang-forbindelsen over Sentralbane-stasjonens sporområde.

Innsnittet i bygningsvolumet ut mot sporområdet både markerer landingen av den planlagte broforbindelsen, og indikerer rampen ned på plassen, som er lagt på innsiden av bygningskroppen, i rommet mellom ny og gammel bygning.

Prosjektet er en videreføringen av vinnerutkastet i en innbudt konkurranse.

Norges Bank - Ombygging

2010-07-09T11:00:34+00:00

I forbindelse med at Norges Bank la ned seddel-trykkeriet i hovedsetet i Oslo sentrum, ble det bestemt at hele fløyen langs Dronningensgate skulle omgjøres til en selvstendig fungerende uteleieenhet.

Den omfattende ombyggingen omfatter bl.a. å etablere en ny glassoverdekket lysgård, for å på denne måten skape tilstrekkelig lys til de nye kontorarbeidsplassene i de arealene som tidligere var benyttet til industriformål.

Grenseveien 92

2009-10-07T10:43:00+00:00

Til tross for at det er et rehabiliterings-prosjekt, fremstår Grenseveien 92 på mange måter som et nytt bygg.

Gjennom relativt begrensete omgjøring- er i fasadene, samt to ekstra etasjer, er byggets proporsjoner og visuelle preg endret fra det grå, udifferensierte 60-tallsbygget (tidligere Statens Vegvesen) til et moderne, skarpt kontorbygg.

I interiøret er den tidligere helt tette betongkjernen delvis åpnet og gitt en tydelig egenkarakter, som midtpunktet i de nye åpne, fleksible kontorplanene.

Prosjektet er videreføringen av vinner-utkastet i en invitert konkurranse om rehablitering/ ombygging av bygget.

KPMG-bygget

2007-02-07T21:57:12+00:00

Prosjektet består av to primærvolum; den horisontale sokkeldelen som fyller ut og definerer kvartalet, i kontrast til den inntrukne, vertikale høydelen.

Byggets minimalistiske utforming søker å rendyrke volumenes prismatiske karakter og glassets skiftninger mellom transparens og refleksjon.

For å skape mest mulig åpne, fleksible kontorplan, er de primære betong-sjaktene lagt til byggets ene kortende. Høydelens glass-sjikt er her trukket rundt disse kjernene, slik at de forblir synlige og danner ”sluttstykket” som visuelt knytter sammen høy- og lavdel.

Prosjektet er bl.a. publisert i Byggekunst nr.8 /2002.

Skøyen Atrium, Byggetrinn II

2008-06-18T09:10:56+00:00

Prosjektet utgjør en kamstruktur, der den langsgående lamellen fyller ut kvartalet ut mot Drammensveien, og samtidig forbinder de korte tverrgående lamellene på nordsiden.

De to byggetrinnene er skilt fra hver-andre med en kort lysgård m/ tilhørende hovedinngang, posisjonert midt i kvar-talets lengde.

Det er søkt å gi Byggetrinn II et nært kvartals-slekstskap til Byggetrinn I, men de klare vindusbåndene og den varme, lyse sandsten som er benyttet i byggets fasader, innebærer at den nyere delen også har sin egen, noe mykere karakter/ identitet.

Skøyen Atrium, Byggetrinn I

2008-06-18T08:58:16+00:00

Prosjektets plangeomtri er gitt ut ifra tomtens trekantform. Trekantens ”spiss” er bygningsmessig utformet som en halvsirkel som formidler Drammens-veiens retningsskifte i dette punktet.

Denne buen er videre inndelt og differensiert i to kvadranter, med den ene (den mot sydøst) utformet som et markert fondmotiv i forlengelsen av Drammensveiens gatestrekk ut fra sentrum.

Byggets fasader uttrykker klart byggets funksjonelle lagdeling, med den neder- ste etasjen som den åpne, store salgs-hallen for nybiler, plan 2 som en ren parkeringsetasje, og med de overlig-gende etasjene til kontorvirksomhet.

VG-huset

2007-02-28T20:37:09+00:00

Innenfor prosjektets regulære, rektangu-lære plangeomtri er den langsgående glassoverdekkete lysgården gitt en variert, fri utforming i både plan og snitt.

Byggets disposisjon reflekterer byggher-rens ønske om å fremstå som en åpen avis-bedrift henvendt til folket.

Lysgården utgjør på bakkeplan en offentlig tilgjengelig passasje m/ tilhørende handelsvirksomhet. Ut mot Akersgaten utvider lysgården seg mot det offentlige gaterommet/ krysset, og fanger opp og avslutter arkaden langs gaten fra syd.

Det gamle Finansdepartementet på motsatt side av gaten, danner fond-motivet i senterlinjen av glassgården.

Kredittkassens Hovedkontor

2010-07-09T01:42:46+00:00

En eldre og bevaringsverdig, vinkelformet bygård er totalrehabilitert og sam-menbygget med en ny vinkelbygning.

Det store gårdsrommet i midten av kvar-talet er overbygget med et glasstak og danner det funksjonelle og miljømessige sentralrommet i prosjektet. I denne glassgården er kantine, hovedtrapp og -heiser m/ tilhørende gallerier, samt møte-/kursrom i et innskutt, halvsirkel-formet bygningsvolum.

Bygget er prosjektert i samarbeid med ØKAW Arkitekter AS.

Prosjektet er bl.a. publisert i Byggekunst 6/1988, samt i boken om Lund & Slaatto av Ulf Grønvold fra 1988.

Norges Bank

2010-07-09T01:42:27+00:00

Norges Bank sitt hovedsete fyller et komplett kvartal i Oslo Sentrum. Hele bygningsanlegget består av en gjennomgående grunnstruktur, som danner grunnmodulen for alle bygningsvolum og innvendige rom.

Innenfor denne grunnstrukturen er enkelte historiske bygninger bevart og intergrert som del av bybildet.

Norges Bank utgjør et ekstremt konsekvent byggverk, der alle dimensjoner, posisjoner og materialvalg inngår i et strengt geometrisk/ hierarkisk system.

Prosjektet er bl.a. publisert i Byggekunst 5/6 /1987, samt i boken om Lund & Slaatto av Ulf Grønvold fra 1988.

Veritas-anlegget, Byggetrinn II

2010-07-09T01:42:04+00:00

Veritas II begrenser Verksplassen mot øst, og er utformet som kareer med en mellomliggende kantine i det sterkt skrånende terrenget.

En glassoverdekket gate forbinder de ulike kareene både med den eldre, rehabiliterte hovedbygningen i anleggets nordre ende og med det store under-jordiske parkeringsanlegget.

Prosjektet er bl.a. publisert i boken om Lund & Slaatto av Ulf Grønvold fra 1988.

Ingeniørenes Hus

2007-03-09T11:24:56+00:00

Prosjektet er løst som et "multipurpose"-bygning med store avdelinger for møte- og kursvirksomhet, selskapslokaler og kontorlandskap. Bygget er derfor utformet med en optimal generalitet og fleksibilitet, basert på en strukturalistisk hoveddisposisjon.

Fasadenes metallmantling avspeiler dimensjonering og oppdeling av både de konstruktive og utfyllende komponenter.

Prosjektet er bl.a. publisert i boken om Lund & Slaatto av Ulf Grønvold fra 1988.

Nestlé-Findus

2009-12-17T12:16:21+00:00

Prosjektets proporsjonering og inndeling i ulike bygningsledd danner sammen med den parkmessige behandlingen av tomten et helhetlig anlegg. Mens byggets mot syd fremstår som et frittliggende bygningsanlegg i grønne omgivelser, danner inngangspartiet mot nord en skjermet tunløsning.

Bygget har en enkel struktur av eksponert, plasstøpt betong, med innfill av glass- og treelementer.

Prosjektet er bl.a. publisert i boken om Lund & Slaatto av Ulf Grønvold fra 1988.

Veritas-anlegget, Byggetrinn I

2009-01-22T15:38:52+00:00

Prosjektet består av en gjennomgående betongstruktur som definerer både byggets ytre avgrensninger og dets innvendige rom.

Denne fleksible grunnstrukturen er til-passet både prosjektets rom- og funk-sjonskrav og landskapets spesielle for-utsetninger. Det meget store anlegget er på denne måten brutt ned i skala og gitt en ledighet som gjør at det harmonerer med både tomtens terreng/ vegetasjon og tilliggende eldre verkstedbygg.

Den store grunnmodulen (12 x 12 m) muligjør både åpne, fleksible kontor-landskap og større verkstedhaller.

Prosjektet er bl.a. publisert i boken om Lund & Slaatto av Ulf Grønvold fra 1988.

Youngstorget 7-9 / Torggata 13

2010-07-09T01:55:06+00:00

Prosjektet er primært utformet som et kontorbygg. Hvert etasjeplan har store sammenhengende areal som gir stor grad av fleksibilitet mht ulike typer av kontorløsninger.

Det var knyttet en grunnleggende usikkerhet til prosjektet, fordi det ikke var mulig å vite hva slags løsninger myndighetene ville gi aksept for ift. til den nylig vedtatte reguleringsplanen for dette området. Derfor ble målet i design prosessen å utvikle et konsept som både kunne ivareta de viktige bevaringsinteressene, samt legge opp til en ”fleksibel” strategi i forhold til bevaringshensyn.

Fornebu K2

2010-07-09T01:49:18+00:00

Prosjektet består av to bygg som sammen favner det store, tilstøtende parkrommet, med primær henvendelse ned mot sjøen i syd.

De to byggene danner på samme tid to klart identifiserbare former (hhv C- og S-bygget) og en større sammenhengende figur som er differensiert ift de ulike, omkringliggende landskapskarakterene; den stramme adkomstsiden parallelt med veien, det "flytende" parkrommet ned mot sjøen, og den mer intime "parkskogen" mot nordøst.

Innenfor den klare, overordnete figurasjonen, er bygningen modulert slik at det dannes en mer kompleks, skulptural sammenstilling av overlappende volum relatert til byggets ulike sider/ fasadepartier.

Schweigaards gate 21

2010-07-09T01:47:37+00:00

Etter å ha gjennomført en "mini-konkurranse" har ROM Eiendom valgt å engasjere Lund+Slaatto til å tegne et nytt generelt kontorbygg i Schweigaards gate 21, på innsiden av sporområdet.

Prosjektets regulære hovedform er gjennomskåret av en lysgårdsspalte som henvender seg i to forskjellige retninger ut mot sporområdet / Bjørvika-området. Den skulpturale bearbeiding av lysgården knytter an til byggets eksteriør som formidler de betydelige høydeforskjellene mellom Schweigaards gate mot nord og sporområdet i syd.

Nordbygaten 1

2010-07-09T01:56:26+00:00

Vinnerutkast i innbudt arkitektkonkurranse.

Prosjektet vil danne fondmotivet i enden av Hausmannsgate. Den relativt lange hovedfasaden eksponerer seg ut mot det store byrommet langs Akerselven/ Nylandsveien.

Differensieringen i ulike bygningsvolum/ fasadepartier/ høyder reflekterer byggets henvendelse mot / relasjon til ulike retninger og bymessige sammenhenger.