HØYSKOLEN I OSLO

HØYSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS

OSLO, 2013
STATSBYGG
18 000 m²

Lund+Slaatto Arkitekter vant i 1998 en prekvalifisert arkitektkonkurranse om en komplett rehabilitering og ombygging av det eksisterende Patologibygget, et nytt bygningsvolum på utsiden av dette ut mot Pilestredet, samt en mellomliggende lysgård. Prosjektet rommer en kombinasjon av sentraladministrasjon for HiO og undervisningslokaler for sykepleieutdanningen og estetiske fag, deriblant hele høgskolens storstue: et auditorium for ca 500 personer.

Nybygget preges av en meget karakteristisk fargebruk som er inspirert av den røde teglkarakteren til Høgskolesenteret. I fasaden er dette ført videre i solskjermingen, som består av motoriserte lamell-skodder. Disse fargene er så ført videre inn i interiøret på gulv, kontorfronter, akustiske paneler og møblering, med en gradvis variasjon i paletten fra mørk rød i de laveste etasjene, til lys gult i toppetasjen. Det rehabiliterte patologibygget har den samme materialkvaliteten, både i fasaden og i interiørene, men fargene er holdt noe mer sobre. Komposisjonen som helhet jobber bevist med denne kontrasten mellom det buede og fargesterke nybygget og den strammere karakteren til patologibygget.


Lund+Slaatto Arkitekter vant i 1998 en prekvalifisert arkitektkonkurranse om en komplett rehabilitering og ombygging av det eksisterende Patologibygget, et nytt bygningsvolum på utsiden av dette ut mot Pilestredet, samt en mellomliggende lysgård. Prosjektet rommer en kombinasjon av sentraladministrasjon for HiO og undervisningslokaler for sykepleieutdanningen og estetiske fag, deriblant hele høgskolens storstue: et auditorium for ca 500 personer.

Nybygget preges av en meget karakteristisk fargebruk som er inspirert av den røde teglkarakteren til Høgskolesenteret. I fasaden er dette ført videre i solskjermingen, som består av motoriserte lamell-skodder. Disse fargene er så ført videre inn i interiøret på gulv, kontorfronter, akustiske paneler og møblering, med en gradvis variasjon i paletten fra mørk rød i de laveste etasjene, til lys gult i toppetasjen. Det rehabiliterte patologibygget har den samme materialkvaliteten, både i fasaden og i interiørene, men fargene er holdt noe mer sobre. Komposisjonen som helhet jobber bevist med denne kontrasten mellom det buede og fargesterke nybygget og den strammere karakteren til patologibygget.