Prosjektet baserer seg på en idé om et bygningskompleks med en variert ytre form tilpasset det uregelmessige naboskap med en gjennomgående «gate» på bakkeplan. Den geometriske grunnstrukturen, basert på kvadratet og åttekanten, er satt sammen slik at det store bygningsvolumet «sømløst» passer inn i den gamle byvevens ulike gatesmug; dens småskala og irregulariteter.

Det nye byggets lyse materialsammensetning av betong, glass, aluminium og travertin spiller sammen med den eldre bebyggelsens hvite panelarkitektur.

Prosjektets ulike kulturelle funksjoner er organisert rundt en gjennomgående, glassoverdekket hovedgate, som gir lys inn i det dype kvartalet.

Prosjektet er blant annet publisert i boken om Lund & Slaatto av Ulf Grønvold fra 1988.