Prosjektet består av en rekke av brygge-boliger langs Pyntesundet i nordvest, i kombinasjon med en mer porøs og åpen tun-bebyggelse mot syd. Bygningsrekken langs sundet vil på denne måten danne en vindskjerm for tunene innenfor, mens tun-bebyggelsens mer åpne struktur både slipper sol inn i tunene, og gir utsyn og gløtt mot sjøen og byen i hele den vide syd-sektoren fra øst til vest.

Stavangers historiske sjøhusrekke utgjør en særdeles karakteristisk, stedlig bygningstypologi. Disse opprinnelige lagerhusene lå tett i tett langs sjøkanten, og skaper til sammen en bølgende front av høyreiste gavlvegger med varierende høyde og bredde. Prosjektets rekke av bolighus langs Pyntesundet søker å gjenskape noen av de gamle sjøhusenes særegne og fine kvaliteter, men uten å forsøke å lage noen form for historisk «kopi».

Rekken av bryggehus ut mot Pyntesundet danner en naturlig vindskjerm og «bakvegg» for tunene mot syd. Bebyggelsen er organisert på en måte som danner overlappende romlige sammenhenger og tun-dannelser innenfor en klart definert, overordnet område-figurasjon, litt som de historiske klynge-tunene på Vestlandet. Den differensierte skalaen skaper på samme tid en tydelig overordnet sammenheng, og mindre, mer intime uterom nært på hvert enkelt bolighus.

Både bryggehusene og tun-husene er vist med en felles overordnet materialet, som vil gi hele området en tydelig egenkarakter og visuell identitet. I tråd med den historiske kyst-bebyggelsen er byggene vist med tre-kledning som sitt primære fasademateriale.