Prosjektet var en gave fra Smedvig til Universitetet i Stavanger i anledning Smedvigs hundreårsjubileum. Ambisjonen har vært å skape et arkitektonisk innholdsrikt hotell som utrykker vennlighet og varme; et robust bygg som eldes med verdighet. Hotellet består av 59 rom, der flere er tilpasset langtidsopphold med egne kjøkken. I første etasje er det frokoststue, peisestue, samt møtelokaler og en mindre aula til universitets disputaser og andre høytideligheter.

Bygget er kledt i rød kullbrent tegl, med et inngangsparti i betong og takflater, karnapper og detaljer i kobber. Karnappene gir en illusjon av å sveve i fasadene, uten synlige fuger eller overganger, og de eksponerte taknedløpene er integrert i murverket. Murverket er lagt i halvsteins løperforband med en fugemørtel i en spesialblandet farge tilnærmet lik teglstenens farge. Fugemørtelen er strøket av i liv med og delvis over de individuelle teglstenene. Løsningen gir mindre mønstervirkning fra teglforbandet og byggets murfasader får på denne måten mer enhetlige overflater som gir bygget et nærmest monolittisk preg. For de to sentrale bygningsvolumene er det i første etasje benyttet en murstein med lysere valør i annethvert løpeskift. Den lysere mursteinen vever mursteinfasaden visuelt sammen med inngangspartiet i betong og markerer den mer utadrettede offentlige førsteetasjen. På toppen av ytterveggene er det lagt et rullskift som artikulerer gesims-overgangen mellom teglverket og kobbertaket.

De tre bygningsvolumene er plassert noe forskjøvet i forhold til hverandre, og har små innbyrdes vinkelavvik i plan, som til sammen skaper en ledig konstellasjon av volum og fasadeflater. Denne differensieringen i plangeometri skaper en variasjon i romlig opplevelse både inn- og utvendig, og gir hvert hotellrom en individualitet gjennom sin helt egen orientering og utsyn. Hotellkorridorene binder de tre volumene sammen via lette glassbroer, som både gir sideveis lys inn i korridorene og gløtt ut mot omgivelsene. De karakteristiske feltene med «hullete» teglpartier utgjør hotellkorridorens endevegger, og skaper på innsiden et variert og dempet lysspill som fondmotiv for disse gangarealene. 

Interiørene preges av en lun og varm stemning, med en palett av eksponert betong, eik og fargede tekstiler. Plassbygde løsninger i eikefiner optimaliserer funksjon og plassbruk i hotellrommene, mens alt løst møblement bidrar til byggets stofflige og «hjemlige» preg. Det er benyttet tre litt ulike fargepaletter til hver av de tre primær-volumene, som skaper en naturlig individualisering av byggets ulike rom og soner. Alle byggets bestanddeler inngår på denne måten i den overordnede ambisjonen om å skape et karakteristisk prosjekt som på samme tid er både helhetlig og variert; både stramt og menneskelig.

Prosjektet er publisert i Arkitektur N 2019 - nr. 2 og anmeldt i Morgenbladet.

Les om interiøret i Ydalir Hotell

Ydalir i Morgenbladet