Det er prosjektets intensjon å på denne måten skape en opplevelsesmessig kontinuitet i forhold til kirkens tidligere identitet og tilstedeværelse. Det er her ikke snakk om noen form for kopiering av spesifikke elementer fra den gamle kirken, men snarere en transformasjon og nyskapning av grunnleggende, generelle karaktertrekk ved den tidligere kirken; en fortsettelse av kirkens lange historie og spesielle betydning på stedet for (minst) like lang tid fremover.

Volumet tegnes primært av den prosjektets omsluttende, knekte vegg- og takflate. På vestsiden knytter nybygget med sitt jevnhøye kirketorg-parti naturlig an til den eksisterende kirkestuens posisjon og gesimshøyde i det søndre hjørnet. I overgangen mellom kirketorg og kirkerom bretter den omsluttende takflaten seg opp over kirkerommets større høyde, for å så stige videre opp i selve klokketårnet i det nordvestre hjørnet.