Bygget er løst slik at besøkende kan oppleve stedets landskap og bebyggelse i kombinasjon med den indre verden av utstillings- og publikumsareal. Området rundt Mjøsa er preget av horisontale / svakt bølgende landskapslinjer. Denne grunnleggende stedskarakteren er videreført i museumsbyggets langstrakte volum og dets lave, svakt knekte tak-silhuett.

Siden det nye museumsbygget skal plasseres på et høydedrag relativt nær både Storhamarlåven og Hamardomen, er det nye byggets høyde holdt lav. Det nye museumsbygget skal supplere opplevelsen av oddens to primærbyggverk, og ikke selv fremstå som det dominerende bygningsvolumet fra noe ståsted.

Sett fra ankomst-siden formidler «knekken» i bygningskroppen den gradvise retningsforandringen som skjer i overgangen fra bukten og pilegrimsleden i nord, over i oddens primærretning øst-vest, som innbefatter både Storhamarlåvens og Hamardomens orientering. Utstillingsdelen av museet er primært en innadvendt funksjon. Men ved at man hele tiden har kontakt med landskapet utenfor knyttes det forbindelser til stedet, og overføring av historiske erfaringer og hendelser til nåtiden skjer ubevisst. Samtidig er det visse momenter og temaer som krever mer fokus og skjerming, og utstillingsarealet tilbyr mange ulike utstillingslayouter, både i dagslys og skjermet.

Det kom i alt 110 innsendte bidrag i den åpne internasjonale konkurransen. Lund+Slaatto Arkitekter sitt bidrag, i samarbeid med SLA, Oslo for landskapsarkitektur, ble premiert med 3. premie/ innkjøp.